no regrets, until you know what that means
Det handler om att våga, hadde mine kollegaer sagt. Jeg tror jeg har funnet svaret på hvorfor man har lyst på fler, når man først har en. Det er følelsen etterpå. Tilfredsstillelsen. Etter regnet synger fuglene, og vakkert er det. Og ordtaket "skjønnhet kommer an på øyet som ser" passer bedre enn det meste når det gjelder tatoveringer. Jeg er så vant med nåla nå at det er ikke den biten jeg gruer meg til lenger, det er skorper og stell. Før den endelig har blitt en del av resten av legemet og når den først er det, så føles det ut som om plassen har vært reservert. Det var meningen, som en føflekk som har livets rett.
Og fraser som "Jamen, når du blir gammel og skrukkete da?". Tror jeg har andre ting å angre på enn armen med tatoveringer son ikke ser like strøken ut som den en gang gjorde. Ikke at fjeset ser noe særlig bedre ut heller etter et innholdsrikt liv.
Pyttpytt. Regrets and mistankes, there are memorise made. Og det verdsetter jeg mer enn glitter og stas.
